Foreldreveiledning

Kjenner du på usikkerhet og sårbarhet i foreldrerollen, og ønsker å håndtere egne og barnets vanskelige følelser? Blir du trigget av hva barnet ditt sier og gjør? Å være foreldre er kanskje den vanskeligste og samtidig den mest givende rollen i livet. Det er en rolle uten fasit, og mange står veldig alene og kan kjenne på utilstrekkelighet. Vi ønsker så inderlig at barna og familien skal ha det bra og har mange forestillinger om hvordan dette skal se ut, men det blir ikke alltid slik!

Mange spørsmål kan dukke opp i en slik prosess: Er vi for lite autoritære og for ettergivende? Hvor mye skal vi bestemme? Hvor mye skal vi holde tilbake og la barna finne veien selv? Hva skal valideres? Blir barnet vårt bortskjemte? Er vi en normal familie, og hva tenker andre om oss? Hvordan setter vi grenser? Når er det grunn til bekymring? Når tar relasjonen skade?

Noen ganger kan det kjennes som en berg- og dalbane med følelser både i oss foreldre og hos barna. Få andre relasjoner får oss til å flomme over av kjærlighet, stolthet, varme og glede på den ene siden, og dyp bekymring, frykt, skam og skyld på den andre siden. Den dype forbindelsen og båndet mellom foreldre og barn er en kraft med tilknytning, som kan kjennes som en magefølelse og sterk intuisjon hos foreldre. Det er denne kraften jeg retter oppmerksomhet mot i terapiarbeidet med foreldre. Med stress, bekymringer, uønsket atferd, høyt konfliktnivå og forskjellige følelser som blander seg kan det være vanskelig å få kontakt med denne foreldrekraften. Gjennom veiledning og terapi kan du/dere få hjelp til å komme i indre kontakt med deg selv og barnet. Det handler om å se seg selv og barnet innenfra med tilstedeværende kontakt i øyeblikket. Fra et nysgjerrig og trygt sted kan vi utforske temaer som: Hvordan har barnet mitt det i denne situasjonen? Hvilke dypere følelser kan ligge bak det som kommer til uttrykk? Hvilke verdier er viktige i vår familie. Hva er det som virkelig betyr noe for oss?

Barn vokser av anerkjennelse, undring, trygghet, kjærlighet, tillit og kontakt, som igjen hjelper barnet å bli kjent med egne følelser, og utvikle selvfølelse og identitet. Derimot krymper vi av trusler, kjeft og straff. Menneskebarn er født svært avhengige av foreldrene. De trenger å bli sett, hørt, tatt opp når de gråter, samt få trygghet og mat. Et spedbarn sensurerer ikke emosjoner og behov, men uttrykker dem direkte. Det å være elsket av omsorgsgiverne handler om å overleve. Behovene endrer seg med utviklingen, men vi vet at menneskehjernen ikke er ferdig utviklet med tanke på regulering av emosjoner, planlegging og impulskontroll før 25- årsalderen. Videre vil vi alltid ha et behov for anerkjennelse, kjærlighet og støtte fra foreldrene gjennom hele livet.

Det finnes ulike typer foreldreveiledning, og det kan foregå enten individuelt eller med andre foreldre i gruppe. Noen former for foreldreveiledning er PMTO, COS eller EFST. Min forankring er basert på emosjonell- og relasjonell tilnærming (hentet blant annet fra EFST, DBT, SMART, utviklingspsykologi, tilknytningsbasert teori og familieterapi). Hvis barnet ditt har en konkret utfordring eller diagnose, vil veiledningen bli tilpasset dette. Felles i veiledningen vil være å koble på kontakt med barnet og deg selv så opplevelsesnært og handlingsnært som mulig.

Hvis du vil øve på dette, kan du legge merke til hva som skjer i deg når du møter barnet ditt i en aktuell situasjon. Pust dypt inn i følelsen eller opplevelsen, ønsk den velkommen, forsøk å være i den, og stopp eventuelle automatiske reaksjoner. Er dette noe som er kjent fra tidligere i livet ditt? Når vi klarer å gi litt slipp og være tilstede i øyeblikket, skapes det ofte et større handlingsrom gjennom trygghet og tillit. Øv på å se dine egne følelser og reaksjoner med vennlighet og nysgjerrighet. Det er en øvelse å være i egen kropp og romme egne opplevelser. Da kommer ofte svarene frem, og vi får tilgang til egenskaper, humor, kjærlighet og de kvalitetene som er unike for deg.